Hvorfor skal akkurat DU ut først?

Det er en ting jeg har lurt veldig på under min hitil så korte tid som pendler. Ikke bare lurer jeg på det, men jeg blir ganske så irritert/ frustret også. Det dreier seg om hvorfor akkurat DU skal ut av toget eller bussen først? Det spiller tydelig vis ingen rolle hvor fullt det er på toget eller bussen du er på, du skal bare av først. Dette er opplest å vedtatt. At det står andre i midtganger og ved dører, spiller ingen rolle. De skal dyttes vekk, du skal først ut. Det har du bestemt, dessuten er det sånn det foregår hver morgen. Ja for det er stort sett samme personer som gjør det samme hver morgen. Vi har alle våre rutiner. Men tilbake til der jeg starter, du som skal ut først. Jeg skal nå komme med et par klassiske eksempler. 

Min arbeidplass ligger sånn til at jeg ikke kan ta toget hele veien, så må supplere reisen med buss. På bussholdeplassen jeg går av ved arbeidsplassen er det ca 90% av de som er på bussen som skal av. Hver dag så er det fulle busser hit. Det er ståplasser og stort sett liten plass til fler på bussen.
Når bussen har stoppet og folk begynner å gå ut. Hva er det da som gjør at de som sitter innerst på en toseter skal presse seg frem for og komme seg ut fortest mulig FØR de stakkarene som har stått i midtganen engang har klart å bevege seg mot døra. Jeg kjenner jeg blir så grinete når folk skal bane seg vei og presse seg ut forran alle andre. For de som har kjørt buss i den værste tiden i Oslo området, vet hvor fulle bussene kan være. Det er ikke mye plass å bevege seg på der. Så når det da kommer en havrenakke som skal ut først og bruker spisse albuer, så vil jeg tro at det er fler en bare jeg som blir middels irritert.

Det er ikke bare på bussen det er sånn, NSB har mange passasjerer med den samme "egenskapen". Et eksemple fra i går. Jeg har ståplass på toget mot Oslo S, når toget ankommer så står jeg ved døra. (Det var der det var plass til meg på toget) Så kommer det en apekatt i full firsprang, presser alle vekk - Vesker, poser og gamle tanter skvetter rundt i kupeen. Han setter albuen i ribbena mine (noe som er godt gjort, da jeg er litt kraftig bygd) dytter meg til siden og stuper ut av togert med livet som innsats i det døren åpner. Selvfølgelig til fare for seg selv og alle de som står og har samme fart for og komme inn på toget før vi andre har kommet oss ut.

Personen som da preset seg ut, fortsetter samme stilen ned trappen til undergangen og videre bortover her. Det viser seg at denn apen og jeg skal rekke samme toget. Jeg rakk det samme toget med ca 8 minutter til gode før avgang, og jeg fant til og med en sitteplass. Dette greide jeg uten å dytte vekk et 10 talls personer, ofre livet og irritere på noen andre et hjerteinfarkt.   

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits